Prosessen for å lage puslespill

There are various ways of cutting the joint lines of the puzzle pieces. Mainstream puzzles use a zero-piece edge style called "fully interlocking". "Comprehensive interlocking" is to connect several adjacent pieces together. If one of them is moved horizontally, all the connected pieces will slide in the same direction and will not be separated. Sometimes, the pieces are so tightly assembled that the whole piece will not fall apart when picked up.

Nærbilde- av sammenføyningen av puslespillbrikker

The interlocking of the pieces is usually achieved by the protrusions and depressions on the edges of the pieces, and this splicing method is similar to the "tenon and mortise joint" in furniture production. The main body of the piece is a rectangle with the same size and form. Assuming that the two pieces that are closely connected to the left and right are respectively A and B, if the right edge of piece A has a protrusion A extending to the right, then the left edge of piece B must have a shape similar to that of piece B. A matches the depression B, and in order to make A and B lock each other, the end of the protrusion A is required to be wider than the end connected to the edge of the nail plate. This kind of protrusion in the form of a wide front and a narrow back is called a dovetail in traditional woodworking. We might as well call the protrusions and depressions of the puzzle pieces "tenons" and "eyes". However, if the dovetail tenon with the tip is made on the cardboard, it is easy to layer and damage the parts, so the tenon and the mortise in the puzzle are mostly round.

In some jigsaw puzzles (probably the most common one), all the pieces have the same shape, each piece has two mortise and tenon which are axially symmetrical, and the axes of the tenon and mortise are crossed.卄" glyph. In this way, zero slices and zero slices are always criss-crossed. In some puzzles, the tenon and tenon structure of each piece is different from each other, but usually the main body of each piece is also quadrilateral, with a tenon or mortise on each of the four sides.

Non-interlocking puzzles are generally divided into pieces by intersecting curves of various forms, and the edge of the piece is also a section of the curve. In fact, the puzzle of this mode is relatively simple, because the matching between zero pieces and zero pieces is mostly fixed, and it is easy to find adjacent zero pieces according to the curve shape of the edge. It's just that players are required to be calm when assembling such a puzzle, otherwise it is easy to mess up the part that has been assembled if they miss.

Sammenlåsende puslespill med null biter av samme form anses å være de vanskeligste å sette sammen, spesielt de med mykere farger og mindre mønsterkontrast, fordi det ofte bare er svært subtile forskjeller mellom brikkene.

Noen ganger vil det være noen gåter med veldig merkelige oppsett, som kan gi spillere mer moro.

Det overordnede bildet av puslespillet er det vanligste, og kanten på bildet er enten en rett linje eller en vanlig dekorativ kurve. I denne typen puslespill er det alltid noen brikker som enten mangler en tapp og tapp på den ene siden, eller har en rett vinkel. Spillere kan enkelt plassere rammen ut, så de starter ofte fra hjørnene når de monteres. Selvfølgelig er det også noen gåter som bevisst gjør hjørnebrikkene til en tapp for å gjøre spillet mer utfordrende. Det er også noen mer barnlige ideer, som gjør omrisset av hele puslespillet til små dyr eller andre søte former. Fordi konturlinjene er mer kronglete og lange, er det mange flere brikker på kanten enn firkantede puslespill, og det er lettere å sette sammen. Denne typen puslespill er selvsagt mer egnet for unge spillere.

De siste årene har datamaskin- og datamaskinstyrt-laser- og hydraulisk skjæreutstyr også blitt brukt i design og produksjon av puslespill. Anvendelsen av nye teknologier har gjort sammenlåsingsmekanismen og delstilene til puslespill mer sofistikerte, og nye mønstre dukker opp etter hverandre.